Hva er bryting?

Dette er bryting

Bryting er en fellesbetegnelse for ubevæpnet tvekamp uten bruk av spark eller slag og kjennetegnes som en kampidrett der to utøvere møtes til kamp der målet er å overvinne motstanderen med ulike teknikker.

Det finnes mange lokale stilarter. I Norge er grenene gresk-romersk og fristil mest utbredt. Stilartens regler gir utøverne muligheter og begrensninger i forhold til hvilke teknikker som kan benyttes, samt også hvilke fysiske egenskaper og  mentale ferdigheter en må prioritere å utvikle igjennom trening.

Utstyr

Kampene foregår på en 10 cm tykk brytematte. Den har et sirkelrundt kampområde med diameter 9 m i internasjonale konkurranser, inkludert en 1 m bred, rød sirkelsone (passivitetssonen) ytterst. Den resterende del kalles aktivitetssonen (diameter 7 m), som midt i har en rød sirkel med diameter 1 m. Rundt kampområdet har matten en 1,5 m bred sikkerhetssone, slik at den totale mattestørrelsen blir 12×12 m. I nasjonale konkurranser kan matten være ned til 8×8 m med en aktivitetssone med diameter 4 m.

Vektklasser

For å få et noenlunde likt kroppslig utgangspunkt for konkurrenter, er bryting delt i vektklasser. For seniorer er det 7 klasser både for menn og kvinner. Kontrollveiing finner sted før første kamp i klassen.

Kampregler

Kamptiden er to perioder à 1, 2 eller 3 minutter (avhengig av aldersgruppe) med 30 sekunders pause mellom periodene.

Bryterne har henholdsvis rød og blå drakt. Kampen starter i stående stilling fra midtsirkelen, men blir bryterne kastet eller revet ned, fortsetter kampen liggende (parterre). Kommer bryterne ut av kampområdet og inn i sikkerhetssonen, stopper en kampleder (mattedommeren) brytingen og starter den på nytt fra midten. Sammen med en sidedommer bedømmer kamplederen grep, kast og situasjoner og deres tekniske poengverdi: 1, 2, 4 eller 5. De høyeste poengene tildeles en bryter som bringer motstanderen i en fallsituasjon, dvs. med ryggen eller skuldrene ned og i en vinkel på under 90° med matten. En vanlig forsvarsstilling i en slik situasjon er å ligge med kroppen i bue bakover med bare fotsåler og isse i matten (bro). Motstanderen tildeles poeng hvis han parerer grepet og får overtaket. Er de to dommerne uenige, fungerer en mattepresident som overdommer. Kamplederen har rød mansjett på venstre arm og blå mansjett på høyre og markerer poeng ved å løfte armen med vedkommende bryters farge og vise poengene med fingrene, sidedommer og mattepresident bruker spaker med farger og tall.

I samarbeid med sidedommeren gir kamplederen også tilsigelser og advarsler for passivitet og ulovlige grep. Ved advarsler stoppes brytingen og startes på nytt fra midtsirkelen. Dette skjer bl.a. ved bevisst matteflukt og grepsflukt, som foruten advarsel til synderen også gir tekniske poeng til motstanderen.

Kjente grep i gresk-romersk bryting er bakoverkastene livtak, hodet i klemme, krysstak, Lindéngrep og smidighetsbelte, samt svingkastene hoftesving, nakkesving (hodefall) og flygende mare (armsving). I parterre var backhammer og forskjellige Nelson-grep vanlige før, nå er såkalte rullinger (rullende grep) mest brukt, samt omvendt livtak som løftegrep. I fristil er benkrok og former for benløft vanlig i stående bryting, i parterre bl.a. fotlås og saksegrep med bena.

Kampresultat

En kamp ender aldri uavgjort, men kan avgjøres på flere måter. Fallseier vil si at bryteren presser sin motstanders skuldre i matten og beholder kontrollen der. Kampen er da slutt. Det samme skjer ved teknisk fallseier, som dømmes når det blir en forskjell på minst 8 eller 12 (avhengig av aldersgruppe) tekniske poeng mellom bryterne. Kampen kan også vinnes før full tid hvis motstanderen blir skadet eller diskvalifiseres for usportslig opptreden. Kamper som går full tid, kan vinnes ved poengseier til den bryteren som har flest tekniske poeng, så sant han har minst tre poeng.

Turneringer

I hver kamp får bryterne tildelt plasseringspoeng på grunnlag av kampresultatet. Vinneren får 4 poeng for fallseier, teknisk fallseier eller seier pga. skade, diskvalifikasjon eller walk-over, 3 poeng for poengseier. Taperen får 1 poeng hvis han har tatt poeng i kampen. I turneringer blir bryterne i hver vektklasse først inndelt i grupper à tre eller fire som alle møtes innbyrdes (gruppeeliminering). Gruppene vinnes av den som får flest plasseringspoeng. Finalerundene går som direkte utslagning (cup) med en avsluttende finale, men for å få et passe antall (4, 8 el. 16) må det ofte holdes ytterligere en kvalifiseringsrunde.

Stilarter

I fristilsbryting kan man feste grep under hoften, i motsetning til i gresk-romersk. Reglementet i gresk-romersk stil tillater ikke utøverne å feste grep nedenfor hoftene, ei heller bruke bena for å nedkjempe motstanderen. I begge stilartene vinner man kampen ved å legge begge skuldrene til motstanderen mot matta innen kamptiden. Dersom man ikke lykkes med dette, vil den som har best poengscore vinne ved kampslutt.

Sumobryting er en Japansk kampidrett der målet er å overvinne motstanderen med ulike balanseteknikker. Man vinner kampen igjennom å dytte motstanderen ut av kampsonen eller ved å få motstander til å berøre gulvet med andre kroppsdeler enn undersiden av føttene. Utøverne i konkurranse benytter et 9 meter langt klede som dekker underlivet, mens man i treningssituasjon kan benytte vanlige klær. En sumokamp varer normalt i bare noen sekunder.

Håndbak er en bryteform der målet er å legge motstanderens håndbak mot bordet vinner. Bryteformen er svært teknisk-taktisk krevende, samtidig som den stiller krav til god armstyrke i de sekundene en kamp varer. I konkurranse er utøverne delt inn i ulike vektklasser og man kan bryte i både høyre og venstre arm.