Bryting

Brytehistorikk

Gjennom historien har menneskene hatt trang til å måle krefter seg imellom eller behov for å forsvare seg, som igjen har gitt seg utslag i ulike idrettslige aktiviteter. Bryting er blant de eldste og mest kjente idrettene, hvor man kjemper uten redskap. For fem tusen år siden ble det risset inn tegninger av forskjellige grep i fjellene i Egypt. Dette funnet er et bevis på at bryting er blant verdens eldste idretter. Bryting var også med i de antikke olympiske leker, så tidlig som 708 f. Kr. Også de nordiske vikingene utøvde bryting, kjent som Glima.

Bryting ble også med allerede fra starten med de moderne olympiske leker i Athen i 1896. Den gang med bare en vektklasse. Bryting i Norge var spesielt sterkt rundt 1930 og før og etter siste verdenskrig. Siden hadde vi en sterk oppblomstring på 80-tallet som ble kalt “Brytesportens tiår i Norge”. Etter sterke resultater og avholdelse av 9 internasjonale mesterskap i løpet av perioden 1978-93. OL i Seoul `88 og Barcelona `92 står som høydepunkter i Norsk brytehistorie med Jon Rønningens gullmedaljer i 52 kilos klassen.

NBF

Norges bryteforbund dekker grenene gresk romersk og fristil bryting, sumo, sandbryting, og håndbak. Det er totalt ca. 7.000 medlemmer fordelt på 63 klubber over hele landet. De fleste klubbene organiserer alle trening innen alle grener, mens andre kun organiserer treninger i en eller to. Det gjennomføres årlig ca. 50 brytestevner i Norge.

Bryting er en relativ liten idrett i Norge men er en stor idrett internasjonalt. Norsk Bryting har stolte tradisjoner og er en av de sommeridretter som har klart å kvalifisere deltakere til samtlige sommer OL i moderne tider. Vi har nå en ny generasjon med store talenter som hevder seg på internasjonalt nivå.

ed